Følte meg provosert...

Etter å ha lest litt ulike yttringer, -diskusjoner og meninger på sosiale medier... 

-kjenner jeg at saker og ting åpenbart ikke står rett til med enkelte individer.. 

-og deres syn på seg selv, -verden og ellers deres forventninger til/av livet...

For pokker!!!

  Hvordan kan et menneske mene seg være, -og sette seg selv i kategorien 
"Uheldig stilt" for at en for.x ikke har fullført utdanning og/eller klart å få seg jobb?

Har ikke disse menneskene noe ansvar for sine egne avgjørelser, -valg, -innsats og liv...?? 

Flyter de bare rundt i "Uheldig stilt" suppen liksom...???
  Hvem er det DE mener har ansvaret for deres "Uheldige stilling" 
-og hvem tenker DE skal fikse problemene for dem... 
-er det stjernene på himmlen eller?
Kanskje det er NAV ???

Og er ikke en akkurat like uheldig stilt dersom en eventuelt har en jobb, 
-men faktisk må gå på den jobben(arbeide) for å få sin månedlige lønn ?
Det er jo slett ikke sikkert at jobben en har er verken givende eller hyggelig, 
-og at den overhode ikke svarer til ens egentlige interesse eller utdanning...
Skal en da regne seg som "Uheldig stilt" ??? 

Ja, jeg kjenner at jeg lurer på det...???

Der slike yttringer kommer fram (-der noen viser hvordan de ser på seg selv) 
-er jo oftest i saker som omhandler flyktninger...
Altså, en sammenligner seg selv og sin situasjon, med flyktninger og asylsøkere sin, 
-og de føler sin egen "uheldige stilling" blir urettferdig opp mot de "uverdige"....
De som kommer hit fra krig og elendighet med allmisser(=brukte klær) på kroppen... 
-og hjerte og sjel full av traumatiske opplevelser og minner....
De utenlandske er liksom ikke så "uheldig stilte"
-selv om bombene har knust hele deres kjente tilværelse...
-og de nå må forsøke å bygge seg opp en ny her i Norge...

Og ja, Norge har desverre Hel Norske "Uheldig stilte", 
-og de får nok ikke alltid den hjelpen de behøver...
Men, de har nok likevell ti ganger mer ryggrad og et sunnere syn... 
-på sin "egen rolle i eget liv" en dere som selv "Har Stilt dere Uheldig" 
-og nekter å ta eget ansvar...

Det er på tide å ta seg en grundig kikk på seg selv, -på forventningene dine, 
-ansvaret ditt, -og slutte å synes så forbannet synd på deg selv...

VOKS OPP -om du vil bli behandlet og respektert som en VOKSEN!!

 ++++++++++

Dette la jeg ut på facebook profilen min igår...

-og jeg har blitt fjernet fra vennelisten til de som følte seg aller mest truffet :-)

Det er jeg glad for...

-vil jo si at disse behøvde en aldri så liten oppvåkner...

Jeg savner ikke "venner" som spyr ut edder å galle om hvor urettferdig livet er..

-og selv ikke løfter en finger for å gjøre en egen innsats... 

Samtidig gjelder min frustrasjon ikke bare folk på sosiale medier...

-finnes noen "IRL" som av en eller annen grunn også mener at andre skal fikse alt for dem...

Selv vil de helst sitte der å "elte" på alt de ikke har, får, kan eller klarer....

-i stedet for å ta seg selv i nakken å faktisk gjøre noe, -i det minste et bittelite forsøk...

-på å bedre sin egen situasjon om de ikke er helt fornøyd med den...

 Jeg har for tiden svært lite forståelse for slike folk...

   
Det gjelder egentlig oss alle...
-med jevne mellomrom bør man ta en virkelighets sjekk av seg selv og livet...
Har jeg det bra? Hva er ikke bra? Hva kan jeg selv gjøre for å ev. få det bedre....???

Denne gangen MÅTTE jeg sette ord på følelsen av frustrasjon og irritasjon...
 -for noen må stille dette spørsmålet...
Hvem er det som har ansvaret for din trivsel???