Skala Sikamineas..

Dette er buss stoppet jeg hjalp til på en av de første dagene...

-det var svenske frivillige som hadde ansvaret og kontrollen her...

"Dråpen i Havet" -sendte ut noen av oss for å hjelpe der hver dag...

Denne dagen hadde de satt opp ett nytt kø system for å få folkene på bussen...

(-alle tauene som vises på bildet) 

-de satte også opp den blå presenningen for de som måtte prioriteres...

(-familier med barn under ett år, handikappede eller syke)

Min jobb var å ta imot dem ved bilene, -sjekke om de var ok eller behøvde noe...

-vise de til riktig plass, dele ut vann, -bleier, -sanitærartikler, -litt frukt...osv.osv...

Det vi hadde til å dele ut liksom...

Det kom en dame helt naken på overkroppen, under varmeteppe og fleece pledd...

-vi fant heldigvis en genser som var blitt hengt til tørk, som hun kunne få....

Ellers var det relativt rolig på min dag der...

-alle enslige menn måtte jo bare gå videre oppover til neste stopp...

-med en flaske vann og en frukt med på turen...

(-helt opp hit måtte de....-fantastisk utsikt over mot Tyrkia..)

Da bussen kom ble en av svenskene omgjort til en "liten Gestapo" desverre...

-skrek og kommanderte "sånn føre var" i tilfelle alle skulle storme ukontrollert til bussen

Det hadde skjedd ved flere anledninger før når det var samlet mye folk på plassen..

-det hadde resultert i at bussene sluttet å komme,

-de våget rett å slett ikke nerme seg den ukontrollerte folkemengden...

En annen sak er jo at dette buss stoppet ligger på en liten lomme ved veien...

-like ved et veikryss og det kjøres mye der opp og ned hele tiden...

Alle menneskene ut på veien gjorde jo så at ikke bussen kunne komme seg av flekken...

-den måtte liksom rygge for å snu... 

Jeg kjente "denne brølingen" vondt langt inn i hjerteroten....

Selv om jeg forstår at det må holdes en viss kontroll... 

-og at ikke hundrevis av slitne mennesker kan storme på en buss samtidig....

Dette var likevell ikke måten å gjøre det på!!

På buss stoppet nede på stranden der jeg bodde....

-hadde de et langt mer effektivt og rettferdig system for buss transporten...

Jeg tror det var Nederlendere som hadde basen der; -med lege, klær og mat...

-der fikk alle en provisorisk bussbillett utdelt da de kom..

De hadde 50 stk fargede lapper (det var plass til 50 i hver buss)

-rosa, lilla, orange, grønne osv...

Da bussen kom ropte de bare opp riktig billett farge og de som hadde den stilte seg opp..

 -så samlet dem inn igjen etterhvert som folk gikk på bussen...

GENIALT, RETTFERDIG og ENKELT....

For å gjøre det hele enda mer effektivt kunne en faktisk bare ha skrevet opp og laminert

-en info plakat på diverse språk som forklarte hele systemet....

Ved Ligthhouse buss stoppet var det heller ikke et slikt system... 

(-jeg var å hjelpte med matservering der en dag, og fikk oppleve hva som skjedde da bussen kom..)

-konklusjon, -de burde innført et slikt system der også...

Det ville frigjort frivillige til å kunne ta seg bedre av folk med mat, klær, medisinsk osv..

Dessuten ville det helt sikkert hindret eventuelle uroligheter...

 -som bare skyldes at folk ikke vet hva som skal skje videre...

Etter min mening kunne en også effektivisert en hel del på stranden på Lesvos.....

-det ble gjort en god del kleskift og oppvarming som slett ikke var direkte påkrevet...

Jeg tenker...-har man sittet tettpakket i en gummibåt i timesvis...

 -så er igrunnen beste medisin å begynne å røre på seg for de aller, aller fleste...

-etter at det umiddelbare sjokket har lagt seg...

Altså, selv om man er våt og kald...

-kle av seg å skifte direkte på stranden i sjokk og storkuling gjør ikke folk så veldig mye varmere..

Det som virkelig føltes bra og nyttig var:

-når folk fikk tid til å sette seg i redningsvest haugen noen minutter...

-hente seg inn litt og komme til hektene....

Uten att vi frivillige (og pressen) stresset så voldsomt rundt dem....

-så kunne vi forklare veien videre, -til mat, lege, og tørre klær...

 Samt alt søppel jeg plukket opp, og ryddingen av redningsvester osv... 

-med det var det også best å være ute i forkant (de gangene og stedene det var tid til det)

-folk viste veldig stor iver hver gang jeg tok på hansker og fant frem søppelsekk...

De ville også gjerne hjelpe til ved smøring av mat osv... 

-jeg tenker; -de aller helst ville føle seg nyttige de også... 

De var jo alle så utrolig takknemlige for å bli mottatt godt i fremmed land!!! 

Det hadde også vert fint med mer/tettere arrangert transport på sone to....

-der det var vanvittig langt å gå for enkelte....

Det ble oftest ikke skiftet klær på folkene som kom inn på stranden der på dagtid...

(-på min uke der...)

Det rakk faktisk langt med emergency folie og fleece pledd....

På kveld og natt var jo situasjonen en helt annen...

-da var jo å få folket inn i varme biler det mest effektive... 

(-selv om de var våte)

Dette er altså bare noen av mine "høyst private" betraktningene etter uken der...

-enda er jeg ikke på langt nær ferdig "tenkt"-eller kommet til noen konklusjon...

Jeg har bl.a et veldig fint minnesbilde fra dette buss stoppet...

(-som jeg skulle ønske jeg hadde på film...)

En familiefar satte seg på jordhaugen under treet på buss stoppet...

-han sang, -så utrolig vakkert...-satt han der å sang..-en litt melankolsk melodi...

Jeg sto/gikk rundt omtrent der jeg sto når jeg tok disse bildene...

-det så ut som han fulgte meg(-min gule vest) med blikket...

Kanskje var han glad/takknemlig for at de alle hadde overlevd båtferden? 

-kanskje var han trist for det de hadde mistet/forlatt???