Frivillig....

For de som ikke har fått de med seg så reiste jeg altså på kort varsel til Lesvos som frivillig...

En uke der ble avsluttet sent lørdag kveld...

-og jeg var her hjemme hos meg selv igjen igår ca. kl. 16.oo....

Med bare to korte "halvtimes dupper" søvn på siste 33 timer var jeg rimelig sliten...

-jeg hold ut til kl.21.15....

(-fryktelig mange inntrykk å sortere for en trett hjerne)

Det vil ta litt tid før jeg blir klar til å kanskje dele noe av alt jeg har sett, hørt og opplevd...

-jeg vet ikke helt hvilke inntrykk jeg har enda...

Jeg har ikke tatt mye bilder...-det var heller ikke meningen med min reise...

-jeg har bevist ikke spurt, snakket med og involvert meg i historiene til så mange av dem heller...

Noen har jeg fått uansett...-i ledige stunder...-når de ventet på bussen osv...

-de flykter alle fra noe/noen så mye er helt sikkert så jeg så ikke nytten av påminne dem om det...

Det jeg så var at de var glade, utrolig glade da skrekken etter båt ferden hadde sluppet taket...

-samtidig så jeg glimt av usikkerhet over det nye livet som ventet..."hva gjør jeg nå?" -liksom...

Her sitter jeg og Irene for en velfortjent hvil...

-totalt utslitte etter ca.6 timer hektisk arbeidsinnsats og løping på stranden her...

Vi hadde ikke drukket eller spist noe siden frokost og en energi-bar og litt vann var fantastisk...

Bena ville liksom ikke bære meg da jeg skulle reise meg igjen...

Jeg tror vi tok imot ti båter (eller mer) på de timene(ca.500 mennesker)

-de fleste var heldigvis tørre og greie og i bra forfatning...

På første båten var de veldig sjøsyke og det var oppkast utover de fleste av dem...

Jeg tok imot en liten sjøsyk jente "Inez" på 3år,-mamma'n hennes og lillesøster på 9mnd...

-de skulle til Tyskland der pappa'n var...-mamma's yngre søster reiste sammen med dem...

Inez var full av oppkast og gråt(bu-huu) mens jeg bar henne til bilene med klær og utstyr...

-noen hadde kastet opp på henne, stakkars liten...

Vi så 4 båter til på rad og rekke inn mot land på andre siden av stranden...

-så det var bare å løpe tilbake..

Stranden var skrekkelig lang og det var skikkelig vondt å løpe/gå på steinene der...

-båtene kom med kanskje ti minutters mellomrom og de traff land veldig tilfeldig....

Vi hadde ikke videre tid til å vinke dem inn, og den som kjørte båten var ingen ekspert...

-ikke så han noe heller så fullstappet som båtene var....