onsdag 6. mars 2013

Revmatolog time...

-hva skal man si...??
Det ble en stund venting før jeg fikk komme inn til legen...
-og vel inne gikk det hele veldig fort... -som vanlig...
Nye blodprøver ble tatt... -og MR av den vonde skulderen rekvirert...
Jeg var ikke videre "glad" da jeg gikk derifra...
-siden hun sa at det faktisk ikke finnes noe som kan hjelpe med hovedproblemet...
Utmattelsen/trøttheten er vist noe jeg må lære meg å leve med....
-etter hennes mening er den kommet for å bli...
Hun kunne eventuelt hjelpe med smertene...-verkingen hist og her...
-og følge med utviklingen ellers (-fikk ny time 1 juli)

Jeg er litt "forbannet" på alt dette auto imune...
-det er klart det ikke finnes noe kur når ingen vet hvorfor kroppen angriper seg selv...
Jeg er altså allergisk på meg selv... -på en måte...
-noe gjør at "alarmknappen" settes på og kroppen overreagerer...
-og setter igang "oppryddings"prosesser uten at det er noen grunn for det...

Mine vaktmester celler er overaktive... -og ser "sykhet" der ingenting fins... 
-og siden de da så iherdig rydder opp... -gjør det meg virkelig syk...

Som med likfingrene...  "Raynauds fenomen"
Det er en overdrivelse av reaksjoner på kulde eller emosjonelt stress.
-der blodet brått trekkes tilbake som et forsvar mot en fare som ikke er reell...
Det er det samme med "Discoid Lupus" -som jeg fikk diagnostisert i -98 
-der sies det at jeg er allergisk på sollys... -at solen gjør meg syk (utslett i ansiktet)
Dette stemmer ikke helt i mitt tilfelle... -jeg syns ikke selv at jeg blir syk av solen...
 Noe gav meg utslett i ansiktet i mange (-i ca 6år før diagnosen kom)... 
-og medisinen for Lupus gjorde meg endelig bra igjen...
Jeg har hatt noen utbrudd av det samme igjen... -blitt medisinert for det en gang til...
-altså virker medisinen jeg fikk... -men det er ikke solen jeg overreagerer på...
-noe er det... -men HVA har jeg ikke funnet ut enda...

Jeg har også lavt stoffskifte (Hypothyreose) -har gått på medisiner for det siden 1989...

Ingenting av dette er noe farlig... -bare slitsomt og irriterende...
Jeg mener bestemt at ting henger sammen... 
-det må finnes en komponent som styrer systemet som lager den uorden jeg opplever...


Hva er det som forårsaker alle disse "vondtene" hist og her...
Hva er det som gjør at jeg MÅ kaste opp helt sånn uten videre (stress?)
Hva hender i kroppen i disse grusomt skremmende "vondt i magen" anfallene...
Hvorfor har jeg sting i siden så ofte... (fantom smerter i galleblæren?) 
Hvorfor dovner armer og ben vekk (som om blodgjennomstrømningen stopper opp)
Hvorfor brenner fingertuppene til og fra. -det kjennes som jeg har glass skår i en tå...
Hvorfor ble jeg akutt lam i venstre side helt plutselig for noen år siden (2004)...
-det var absolutt ingen årsak (jeg lå inne en hel helg og ble grundig undersøkt)
Og nå... disse stikkinger i brystet (rundt hjertet) i hvile...
-og følelse av flimmer på nattestid... -eller når jeg brått våkner av dyp søvn...
Jeg hører meg selv lage lyder når jeg sover.... 
-det "smeller til" eller "drønner" liksom..inni hodet...
Eller at det kommer en lyd "bjeff" -fra lungene helt uventet...
-som om luften eksploderer ut av meg (-det også når jeg sover)
Jeg våkner av slike ting... 
-sover aldri mer en 1 1/2 til 2 timer før jeg våkner av ett eller annet...
Vil si på natt... -etter kl. 5-6 på morgenen sover jeg veldig dypt og godt... 
-sover da til kl. 11-12-13 om ingen vekker meg...


Hva i all verden er det som hender med meg.... 
-og hvorfor er jeg så usigelig utmattet...-utkjørt.. -når jeg ikke har gjort en eneste ting..

Jeg tenker ikke på dette til vanlig egentlig... -det bare er slik... -med meg...
-men jeg blir urolig/redd hver gang nye "fenomener" oppstår...
Og ved disse "vondt i magen" anfallene... -der jeg føler at jeg mister helt kontrollen...
-at smerten er sterkere en hva kroppen klarer å ta imot... -på en måte...
Da låser jeg ikke døren her... -og sover påkledd i tilfelle jeg skal dø av det...

Siden det ikke finnes noen forklaring på noenting av mine ulike "symptomer" 
-er jeg innom tanken på at det kan være hjernen som spiller meg noen puss...
-at jeg faktisk er hypokonder eller noe slikt... -at alt bare er innbilning...
Fantom smerter i hele systemet ??
-men da må isåfall det kunne løses på en eller annen måte... -jeg vil jo ikke ha det slik...
Jeg venter i lengsel på den dagen jeg våkner opp og føler meg i form...
-med energi til å faktisk gjøre noe...-til å leve noenlunde normalt...
-til å ha det gøy... -være glad... -og leke litt...

Jeg følte meg frisk etter jeg kom hjem fra Thailand... 
-følelsen varte nesten en mnd. før elendigheten kom snikende tilbake igjen...

Jeg er litt redd for å bli deprimert... -jeg er ikke det enda..-slik jeg ser det idag...
Enda har jeg tro på at det finnes en "godt gjemt" årsak...
-at jeg blir normal igjen før eller senere...

Jeg er slett ikke klar for å lære meg å leve med dette (slik det er nå)
-ikke klar for gi opp... -og akseptere at dette er livet mitt videre....
At jeg eventuelt må redusere på jobb... 
-for å kunne klare litt hverdagsliv med barn og barnebarn...
Nei... -det må finnes en kode... en "error"... -som helst også kan fikses...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Når ein får sova berre litt....

-e da lika greit å stå opp... Eg har'kje heilt vent meg te å sova på ny plass endo.... -so søvnkvaliteten har blitt so som so dei s...