Hallo igjen...

& -dagene går...

Nå godt inne i 2017...

-kom jeg til å tenke på "Kastanjehagen" igjen...

Liksom...-om jeg skulle begynne å skrive her igjen eller ikke...

-ser at den siste aktiviteten var en gang i november...

Forresten har jeg hele 2016 vert ganske dårlig på blogg oppdateringer...

-"gøy'en" med det forsvant litt...-eller den druknet i alt annet jeg skulle ha tid til...

Mars mnd. er forsvunnet og det blir helt umulig å prøve på oppdatering.... 
 -om hva som har hendt siden sist...
Men...-jeg har ikke heklet en eneste maske så langt dette året...
-og det er enda rarere en at jeg ikke har skrevet blogg, med tanke på hvor ivrig jeg var i 2016...

Det er litt vanskelig å skrive det første innlegget etter en lang pause...
-det blir liksom helt uten sammenheng...på en måte :-)

Lite å fortelle samtidig som det egentlig er "hauger og lass" med ting som har hent siden sist...
-på 1 april kan jeg jo likevel fortelle at jeg er i ferd med å pakke livet i esker nok en gang...
Jeg skal flytte på meg...-og NEI, det er faktisk ingen april spøk...
-men hvor jeg har tenkt meg er fremdeles ikke bestemt...
Jeg har visse planer...-flere faktisk...
-men så langt er det meste ganske uvisst fremdeles...

Jeg har visst om den kommende "flytten" siden starten av februar...
-og har siden da vert opptatt med å sjekke ut muligheter både ang.leie, -kjøp og nybygg...

Det er ganske slitsomt å være midt mellom alt  "på vent"  -liksom....
-frustrerende å ikke vite hvor neste stopp blir, -eller om det blir midlertidig eller permanent...
Jeg er så fryktelig lei av å pakke livet i esker gang på gang...
-selv om det jo har blitt en vane i årenes løp...

Oppdatering om hva som skjer fremover kommer...
-om jeg bestemmer meg for å fortsetter å skrive på Kastanjehagen videre...

 Ellers i livet...-Bumpene vokser og trivest...
-jeg har for lite tid til den oppfølgingen -og kosen jeg egentlig ville hatt...
Sørgelig men sant...-det blir til vanlig alt for lite tid til det som er positivt i livet....
Dagene går med til jobb og private bekymrer, og andre presserende saker...
-så den gode Bumpe tiden må oftest vike...-det føles skikkelig sørgelig...
-oftest blir det liksom krampaktig Bumpetid selv om tiden ikke finnes...
-og resultatet blir TOTAL UTSLITT i etterkant....
Altså veldig lite positivt for både meg og for Bumpe foreldrene....
-som jo naturligvis kvir seg for å spørre meg om å bruke av min tid på sine barn...

Det er ikke slik jeg vil leve mitt liv...
-jeg ønsker meg TID.....
Jeg ønsker meg kvalitets tid med alle Bumpene...-like mye med alle sammen...
-noen ganger med alle samlet, og noen ganger en og en...
Det er liksom målet, -og det jeg jobber mot...
-men det ser ut som om jeg også er kommet i den "tidsklemma" alle foreldre snakker om...


Jeg føler på at jeg mister grepet...
-den gode kontakten jeg hadde for lenge siden har blitt borte underveis....
Nå er jeg degradert til en fraværende "besto"  som aldri har tid...