Sånn kan det gå...

-egentlig skulle jeg ha sprettet Champagnen...

Det er mange måneder siden tiden var inne for feiring....
-men jeg har valgt å utsette det en stund til...

Etter fem lange strevsomme år har jeg liksom vondt for å tro at det er over...
Jeg ble omsider husløs!!
Selv tror jeg ikke helt på det enda, -det har liksom ikke sunket inn...
Jeg venter på "fortsettelsen" -det føles bare så uvirkelig....

Jeg trodde jo at jeg skulle bli overlykkelig, -svært lettet og hysterisk glad...
-den dagen alt var iorden...
Har jo ventet på det, -og satt livet på vent for det...-så vanvittig lenge...
-det ble litt uvant å skulle fremover helt plutselig...
☆ ☆ ☆

Dette innlegget har ligget lagret som utkast lenge, -det ble skrevet en gang på høsten 2014...
-har tatt sin lille tid å venne seg til den nye virkeligheten...
⭐⭐⭐

Nå i starten av 2016 står fremdeles flasken her uåpnet....
-eller "halv åpnet" -siden Lille Bumpen syns det var en god idé å plukke gullet av toppen...

Jepp, -det føles bra å ha avsluttet et kapittel...
-men det var også noe sørgelig i det hele....
Jeg både mistet og vant så forskrekkelig mye disse årene...
-og fikk jo lære litt mer en jeg ville om meg selv...
Men nå er den døren lukket og jeg kom meg velberget gjennom....
-litt støvete, -med noen flere riper og arr...
-men trygt ute i lyset igjen....

Champagnen skal få stå en stund til...
-det kommer nok nye grunner til å feire....
☆ ☆ ☆