Uten ord...

-for det finnes ingen...

Min slektning som var savnet ble funnet død på tirsdag...

-han ble bare 30 år gammel...

Hvordan håndterer man slikt...

-det finnes ingen ord å si... 

-det finnes liksom ingen trøst å gi til foreldre og søsken...

Det er ikke logisk å overleve sine barn...

-ikke sine søsken heller...

Igrunnen så er det liksom ikke så logisk å overleve sine foreldre engang...

-når jeg tenker etter...

 

Jeg leser ikke nyhetene lenger... -han ble funnet og det er godt...

-selv om jeg tenkte... Åh, nei!!! -da jeg leste at noen var funnet i søket... 

-ville liksom ikke ta det innover meg helt at nå var håpet borte...

Døden er så endelig!!

Så uten ord... -men med tusen tanker til hans nærmeste...

-og alle andre berørte av dette...

Deler jeg denne linken...  

Liten Fuggel