Oppdagelse...

Jeg fikk altså svar på hvorfor jeg er så dårlig for tiden….

–om det gjelder hele helsetilstanden og fullt og helt vet jeg ikke enda, 

men i allfall fant legen en ”error” i går… 

Det viser seg (i blodprøver) at stoffskiftet er lavt… 

Jeg har hatt den diagnosen og gått på medisiner for det siden 1989... 

-så det er i grunnen gammelt nytt… 

Det nye er at jeg har vert så borte vekk

at jeg har glemt å ta medisinen min som jeg skulle (en hver dag) litt for mange ganger… 

-og det har definitivt ikke gjort helsetilstanden noe bedre...

Jeg er såååå skuffet og lei meg over meg selv for dette…. 

–her har jeg gått i månedsvis og bare blitt verre og verre,

og så har jeg påført meg dette helt selv… 

Det viser seg ved fintelling av pillene mine... 

-at jeg faktisk har glemt ca 30 dager på de siste tre månedene… 

Hvordan det var med de tre månedene før det vet jeg ikke, 

-men prøvene var fine i september ifølge legen….

Jeg vet jo at jeg møtte noen form for vegg...
[som det vistnok kalles på fint]

-ett eller annet sted etter alt stresset i sommer...

-med alt dette som plutselig ble den nye virkeligheten… 

-og at jeg taklet det hele heller dårlig... 

Men at det har vert så ille med meg føles som et tungt slag i dag… 

-jeg er klar over at jeg stadig kjøpte mat for så å glemme å spise, 

-at jeg strevet meg nesten i hjel med å holde oversikten over alt… 

-at nattesøvnen og humøret ble borte… 

-og at noe hverdagsliv uten om jobb også ble historie etter hvert…. 

Men likevel kom denne ny oppdagelsen som et sjokk… 

-jeg har faktisk ikke vert klar over at det har vert så ille fatt med meg…

Det er jo i grunnen positivt at jeg nå vet hva som feiler… 

-jeg tar mine piller og etter hvert vil nok kroppen komme tilbake til normalen igjen…   

Dette er en ”error” jeg kan fikse igjen… 

-så egentlig burde jeg vert glad…

Men det føles trist (i det minste for stunden) at jeg har selvpåført meg dette…

-jeg behøver nok kanskje litt tid på å svelge (eller godta) det hele…