Uke start....

-våkna faktisk opp til en vidstille verden idag...

Litt merkelig å sitte ute på trappen uten den vanlige blåsten rundt ørene...

-var som et lite vakum i min lille verden...

Varte ikke lenge før vinden kom tilbake...

-den holdt bare pusten et lite øyeblikk sikkert....

Nå er verden normal igjen...

-forresten er det nesten blå himmel og sol idag...

Det går likevell sakte men sikkert mot høst....

Jeg venter på å starte jobbeuken nå...

-slett ikke med lengsel...bare bittelitt smerte :/

Altså jeg har litt vondt i magen også idag...

-noe jeg har hatt litt til og fra i det siste, men jeg håper stadig "det går seg til"...

Jeg klarer meg gjennom vaktene selv med magevondt'en...

-eller jeg kjenner ikke noe til det når jeg først er igang...

[rekker ikke kjenne etter da]

Mulig det er en av fordelene med at alt går i ett hele tiden....

-som fra sen kveld til tidlig morgen vakter...

Da er det ikke tid til noe reflektering over vondt'er...

-har mer en nok med å lande etter vakt, muligens sove...for så å komme seg igang igjen..

Livet føles hardt noen dager...

-men alt er jo relativt, og jobben (yrket) er jo selv valgt (iallfall nesten)

Jeg havnet jo på denne hyllen ved en liten glipp...

-eller tilfeldighet kanskje...

Planen for yrkesvalg og yrkesliv var i utgangspunktet en helt annen...

Jeg ville bli "sosial pedagog" egentlig...

-ville starte behandlings hjem for barn med serskilte behov...

Eller et slags fosterhjem for barn i vanskelige situasjoner....

(ville gjøre noe bra for noen før det ble forsent liksom)

Dette var den opprinnelige yrkes drømmen...

-den ble ikke noe av fordi livet har kroker og svinger og det er slett ikke alltid...

"Det går seg til"  -slik man ønsker eller vil...

I nå situasjonen kan jeg også mene selv (innimellom) at det ikke var min vei å gå...

-jeg ser at min tidligere tro på at jeg kunne gjøre noen BRA forskjell...

-muligens ikke var helt realistisk...