Nærmer seg...

Jeg tok første reise etappen igår...
-og sov på Sotra inatt...
Nå er bagasjen sjekket inn og jeg venter på den første flyturen...
Fly er gøy....-overgangen til neste fly...
-ikke så gøy...
(-men jeg satser på det går Greit)

Glad...

-at flystreiken er over...
Jeg har så smått begynt å tenke på hva som skal med i kofferten...
-det er jo bare to dager igjen til jeg skal avgårde...

Jeg lider av en smule "pakke panikk"...
(-og akutt reisesyke...)
-har dradd frem halve garderoben men kofferten er fremdeles like tom...

Jeg er litt redd for første etappe på lørdag...
-overgangstiden mellom flyene er knapp, -jeg skulle gjerne hatt bedre tid...
Kanskje jeg burde forsøke å få et tidligere fly...
-det vil føles tryggere å vente noen timer ekstra på Gardermoen...

Imorgen får jeg lete frem litt disiplin og få alt på plass...
-godt det er fridag :-)

Bittelitt stresset dag...

-første dagen i ny og spennende uke....

Jeg følte meg ikke så klar til alt det jeg skulle og måtte idag...

-for ikke å snakke om det jeg egentlig tenkte jeg burde fått gjort...

En liten bytur var første på programmet...

-derfor måtte jeg komme litt forsent til kveldsvakten min...

(-selv om det er avtalt, -er det kjedelig)
Stresset holder seg liksom konstant når det først har begynt...
-det blir lett høye skuldre og følelse av travelhet av sånt...

Jeg trengte jo noen greier før Afrika turen også...
-så en lynrask tur innom på kjøpesenteret når jeg først var der ordnet det...
Nå håper jeg bare fly streiken er over før jeg behøver å bekymre meg for den...
-mulig jeg snart må pønske ut en plan B for første etappe (Bergen-Oslo)
Og jeg må jo snart begynne å planlegge litt pakking også....
--men aller først må jeg nå sove, -og så jobbe dagvakten imorgen...

"Snøfjell"

-helgen gikk jammen fort...

Selv om den varte helt fra torsdag kveld til søndag...

-virker det som tiden gikk mye fortere der...

Fam. Store Bumpen skulle på fjelltur torsdag, -jeg fikk bli med...

(-jeg er ikke "fjellfør", -ikke spesielt glad i snø, -tørr bare gå bortover og oppover ski..)

-men tur er tur og jeg tenkte på kosen og eventuelle fregner på nesen...

Resten av flokken kom oppover på fredagen...

 -noen midt på dagen og noen på ettermiddagen, tilsammen var vi 7 voksne og 7 barn..

 
Fredag morgen var himlen blå og jeg var våken før solen sto opp...

-veldig klar for å få vårens først fregner på nesen...

Desverre så var solen bare fremme den formiddagen...

-det skyet til utover fredagen og ble fryktelig mildt...

Lørdagen våknet vi opp til striregn og det bare fortsatte hele helgen...

Jeg fikk da prøvd mine dårlige skiferdigheter likevel...

-de var ikke bedre en jeg husket fra tidligere...

Men skikkelig gøy var det jo uansett...

Lørdag ble det nybake boller og kakao ute i regnet...

-og sørpevåte klær som måtte på tørk... 
 

 De fleste andre trosset regn og rusk og gikk ut å ble gjennomvåte to ganger...

-mens meg og tre Bumper (-som heller ikke hadde så store ski- og akeferdigheter)...

-ble igjen inne å så på film...

Både fredag og lørdag rundet vi av med en times lek i badebassenget...

-før kveldsmaten, -og alle ungene skulle legge seg... 

Det har vert en koselig helg...

-jeg syns jo det er kjempe kjekt å ha hele flokken min samlet...

(-selv om det også byr på noen små utfordringer innimellom)

Tusen takk for turen :)

Tidlig morgen...

-på "Snøfjellet"...
Enda er jeg (-vi) helt fascinerte over de flott omgivelsene her...
-både inne og ute :)
Tenker dette blir en magisk helg...

Ferdig...

-fundert for denne gang....

(-eller...-muligens det er å overdrive)

Jeg er og blir en tenker... 

-det surrer å går oppi toppetasjen hele tiden liksom...

Bevisst eller ubevisst...

-noe nyttig og annet helt unyttig eller totalt meningsløst...

Etter å ha publisert innlegget med gullfisken...

-kom jeg over en link om "høysensitivitet" på facebook...

Den leste jeg, -mest fordi noen spurte meg for en stund siden om jeg var det....

Jeg ante ikke hva det var snakk om den gangen...

-men vedkommende syntes visst beskrivelsen av det passet på meg...

Så jeg søkte opp dette og besvarte ett par tester på det...

-mine score var 99 på den første testen... -og 24 på den andre....

Den første sa om en scoret over 60 var det sannsynlig at en var høysensitiv...

-den andre at score over 14 tydet på det...

De forklarer det som samme sak som at noen er A og noen er B mennesker...

-om dette stemmer er jeg altså en Sensitiv B...-he he...

Tenk det :-)

-men... -tull til side... 

-det var jo faktisk mye der som stemmer ganske bra med min virkelighet...

Jeg ser ikke noe særlig på tv..-leser helst ikke nyheter (-ikke hører på sånt heller)

-fordi det plager meg med all elendigheten som jeg da får vite, -og må tenke på....

Ikke liker jeg store forsamlinger, virvar, -og mye lyder...

JEG ER SÆR..

Jeg takler ikke stress jeg ikke lager selv, -eller mange oppgaver på en gang...

Er avhengig av harmoni i mine omgivelser... 

Rot = stress...

Jeg trives i eget selskap, -i tussmørket.. -og stillheten...

-er en asosial røyker (-det er skikkelig unormalt)

Alle vet at jeg ikke fikser å gjøre to ting samtidig...

-osv...osv...

Og... -jeg får faktisk vondt når jeg ser noen stryker en katt mot hårene...

-snodig...-men helt sant...-jeg kan kjenne det, -selv om jeg vet det er helt umulig...

Man skal kjenne seg selv...

-og jeg kjente meg altså igjen i mye av dette...

Jeg vil vel si jeg har lært å leve med det (meg -og min særhet)  -til en viss grad...

-det å ev. ta hensyn til det (-ta det med i beregningen liksom) lykkes nok ikke like godt alltid...

Men stort sett så har jeg vel funnet ut av hvordan jeg virker...

-så om det så har et navn gjør lite fra eller til....

Men at noen er høysensitive, at det er medfødt og kan oppdages tidlig...

-burde selvsagt opplyses mer...
Spesielt til for. eks. småbarnsforeldre....-barnehager og skoler...

Den biten med at man lett kan bli oppfattet som sære, sutrete og vanskelige barn...
-når man egentlig bare reagerer naturlig på omgivelsene og sin sensitivitet...
At de vokser opp med tro på at de ikke er som andre og føler seg unormale....

-og får skadet sin selvfølelse... 

Det burde jo være fullstendig unødvendig...

2015

-jeg har nesten levd i 50 år....

Det er litt rart å tenke på, -men det er liksom ingen krise...

-jeg føler meg ikke så gammel som hodet mitt forteller meg at 50 år egentlig er...

Dessuten så er jeg jo så stolt av å være "BESTEMOR" 

-så hvorfor skulle over 50, -eller mine gråe hår -og rynker være noe feil...

Det som føltes litt feil når dette året startet....

-var at jeg fremdeles sitter her å begrenser meg selv og det jeg har lyst til...

At jeg ikke våger å gjøre ting, -ser hinder heller enn muligheter...

-jeg burde jo ikke være feig når jeg snart når en så respektabel alder...

Så... -jeg bestemte at jeg dette året skulle oppleve saker...

-og flytte meg litt ut av komfort sonen og faktisk våge sånt som jeg er litt redd for...

"Egotripp til Marokko"
-er altså en feiring av mine 50 år...-litt på forskudd...
Senere i år skal jeg feire meg selv og mine år litt mer...
-helt hvordan vet jeg ikke enda...

En idé var å prøve å få til 5 turer utenlands, en for hvert tiår ;-) 
-det kan muligens bli vanskelig å få til..-men en tur i August er på plass... 
Den gleder jeg meg også veldig til...-jeg tror den blir varm og super koselig...
-strand, bad og masse Bumpe kos...
Det er jo ekstra hyggelig å kunne glede seg sammen med noen på forhånd liksom..
-i tillegg til å dele opplevelsene på turen, -og minnene i etterkant...

Den "treningsenterer" idéen er også en slik "ut av komfort sonen" sak...
-altså, -våge å gjøre noe jeg egentlig slett ikke tørr...
Om jeg har hatt en (for meg uvitende) indre lyst til å trene er jeg ikke så sikker på...
-men jeg har jo lyst til å føle meg sterk og sprek...

I starten på 2015 satt jeg altså her å følte meg elendig...
-vondt i ryggen og generelt missfornøyd med det meste...
Det var på tide å ta noen tak for å forbedre saker og ting, -fant jeg ut...
-det gikk liksom ikke lenger å sitte å vente på å bli klar...
Siden jeg slett ikke vet hva som bør forandres/forbedres så var det likegodt å begynne....
-ta en sak om gangen liksom...
Jeg følte meg modigere/tøffere i et annet liv (-mine tre år i Sverige)
-og jeg var definitivt mye gladere da....

Noe rart skjer med meg her hjemme, -jeg blir liksom begrenset på en måte...
(-det er sikkert bare noe jeg føler...-og jeg handler, -og blir atomatisk slik)

Det finnes ikke en "vettig" grunn til at jeg skal få personlighets forandring etter hvor jeg bor...
-det sitter kanskje bare i hodet...

I Sverige følte jeg meg fri...sterk, -ganske modig, -glad og helt meg....
-det var jeg igrunnen i Moss også...

Her vest legger jeg "lokk" på, -det danner seg en ekkel snerk over den personligheten...
Jeg vet ikke hvorfor, -eller hvordan... -men følelsen av det er helt tydelig...
-en slags "feighet" -treghet... -og demper på gleden og frihetsfølelsen...

Jeg har fundert over dette i åresvis...
-jeg oppdaget jo ikke forskjellen før jeg hadde flyttet noen ganger...
Først trodde jeg det var at jeg ikke likte meg her....
-men, det gjør jeg jo, -det er her jeg vil bo...-dette som er hjemme...
Jeg liker bare ikke den jeg blir til her...
-det var på en måte mye lettere å puste, -å leve, når jeg ikke bodde her...

Kan det være klimaet her som skaper snerken....
-og... -er det isåfall noe som kan hjelpe mot det, -eller er det noe jeg må leve med ??

Jeg blir ikke klok på dette...
-og er det en "bare i hodet sak" så skal jeg igjen gjøre en innsats til forbedring...
Er det noe fysisk så lever jeg jo med det uansett, da får jeg bare finne meg i at "lokket" finnes..
-og gjøre det beste ut av det...

Dobbel gevist av "ut på tur" pleier jeg jo å oppnå....
-avbrekk fra hverdagen med mye nytt og spennende....
+ Livet blir herlig lett, -og jeg finner igjen min "ekte" personlighet for en stund...
-ofte blir den med hjem igjen også en liten stund før "snerken" legger seg igjen...

Siden jeg skriver og tenker samtidig...
-eller ofte har formulert meg skriftelig før jeg egentlig har funnet ut hva jeg har tenkt...
Så blir muligens dette innlegget noe rotete og usammenhengende...
DETTE ER BARE FUNDERINGER 
Jeg er altså ikke syk, -ikke deppa, -ikke missfornøyd, -ikke nedstemt eller trist...
(-jeg var det i januar, -men da skriver jeg helst ikke)
Jeg er igrunnen ganske glad... -ikke overlykkelig, -men GLAD :-)
-lokket ligger der å demper for "sprudlende, livlig, osv...osv..." -altså ett hakk over...
-som jeg jo vet opprinnelig finnes...

2015 er året for å fjerne snerken :-)