Dette er buss stoppet jeg hjalp til på en av de første dagene...
-det var svenske frivillige som hadde ansvaret og kontrollen her...
"Dråpen i Havet" -sendte ut noen av oss for å hjelpe der hver dag...
Denne dagen hadde de satt opp ett nytt kø system for å få folkene på bussen...
(-alle tauene som vises på bildet)
-de satte også opp den blå presenningen for de som måtte prioriteres...
(-familier med barn under ett år, handikappede eller syke)
Min jobb var å ta imot dem ved bilene, -sjekke om de var ok eller behøvde noe...
-vise de til riktig plass, dele ut vann, -bleier, -sanitærartikler, -litt frukt...osv.osv...
Det vi hadde til å dele ut liksom...
Det kom en dame helt naken på overkroppen, under varmeteppe og fleece pledd...
-vi fant heldigvis en genser som var blitt hengt til tørk, som hun kunne få....
Ellers var det relativt rolig på min dag der...
-alle enslige menn måtte jo bare gå videre oppover til neste stopp...
-med en flaske vann og en frukt med på turen...
(-helt opp hit måtte de....-fantastisk utsikt over mot Tyrkia..)
Da bussen kom ble en av svenskene omgjort til en "liten Gestapo" desverre...
-skrek og kommanderte "sånn føre var" i tilfelle alle skulle storme ukontrollert til bussen
Det hadde skjedd ved flere anledninger før når det var samlet mye folk på plassen..
-det hadde resultert i at bussene sluttet å komme,
-de våget rett å slett ikke nerme seg den ukontrollerte folkemengden...
En annen sak er jo at dette buss stoppet ligger på en liten lomme ved veien...
-like ved et veikryss og det kjøres mye der opp og ned hele tiden...
Alle menneskene ut på veien gjorde jo så at ikke bussen kunne komme seg av flekken...
-den måtte liksom rygge for å snu...
Jeg kjente "denne brølingen" vondt langt inn i hjerteroten....
Selv om jeg forstår at det må holdes en viss kontroll...
-og at ikke hundrevis av slitne mennesker kan storme på en buss samtidig....
Dette var likevell ikke måten å gjøre det på!!
På buss stoppet nede på stranden der jeg bodde....
-hadde de et langt mer effektivt og rettferdig system for buss transporten...
Jeg tror det var Nederlendere som hadde basen der; -med lege, klær og mat...
-der fikk alle en provisorisk bussbillett utdelt da de kom..
De hadde 50 stk fargede lapper (det var plass til 50 i hver buss)
-rosa, lilla, orange, grønne osv...
Da bussen kom ropte de bare opp riktig billett farge og de som hadde den stilte seg opp..
-så samlet dem inn igjen etterhvert som folk gikk på bussen...
GENIALT, RETTFERDIG og ENKELT....
For å gjøre det hele enda mer effektivt kunne en faktisk bare ha skrevet opp og laminert
-en info plakat på diverse språk som forklarte hele systemet....
Ved Ligthhouse buss stoppet var det heller ikke et slikt system...
(-jeg var å hjelpte med matservering der en dag, og fikk oppleve hva som skjedde da bussen kom..)
-konklusjon, -de burde innført et slikt system der også...
Det ville frigjort frivillige til å kunne ta seg bedre av folk med mat, klær, medisinsk osv..
Dessuten ville det helt sikkert hindret eventuelle uroligheter...
-som bare skyldes at folk ikke vet hva som skal skje videre...
Etter min mening kunne en også effektivisert en hel del på stranden på Lesvos.....
-det ble gjort en god del kleskift og oppvarming som slett ikke var direkte påkrevet...
Jeg tenker...-har man sittet tettpakket i en gummibåt i timesvis...
-så er igrunnen beste medisin å begynne å røre på seg for de aller, aller fleste...
-etter at det umiddelbare sjokket har lagt seg...
Altså, selv om man er våt og kald...
-kle av seg å skifte direkte på stranden i sjokk og storkuling gjør ikke folk så veldig mye varmere..
Det som virkelig føltes bra og nyttig var:
-når folk fikk tid til å sette seg i redningsvest haugen noen minutter...
-hente seg inn litt og komme til hektene....
Uten att vi frivillige (og pressen) stresset så voldsomt rundt dem....
-så kunne vi forklare veien videre, -til mat, lege, og tørre klær...
Samt alt søppel jeg plukket opp, og ryddingen av redningsvester osv...
-med det var det også best å være ute i forkant (de gangene og stedene det var tid til det)
-folk viste veldig stor iver hver gang jeg tok på hansker og fant frem søppelsekk...
De ville også gjerne hjelpe til ved smøring av mat osv...
-jeg tenker; -de aller helst ville føle seg nyttige de også...
De var jo alle så utrolig takknemlige for å bli mottatt godt i fremmed land!!!
Det hadde også vert fint med mer/tettere arrangert transport på sone to....
-der det var vanvittig langt å gå for enkelte....
Det ble oftest ikke skiftet klær på folkene som kom inn på stranden der på dagtid...
(-på min uke der...)
Det rakk faktisk langt med emergency folie og fleece pledd....
På kveld og natt var jo situasjonen en helt annen...
-da var jo å få folket inn i varme biler det mest effektive...
(-selv om de var våte)
Dette er altså bare noen av mine "høyst private" betraktningene etter uken der...
-enda er jeg ikke på langt nær ferdig "tenkt"-eller kommet til noen konklusjon...
Jeg har bl.a et veldig fint minnesbilde fra dette buss stoppet...
(-som jeg skulle ønske jeg hadde på film...)
En familiefar satte seg på jordhaugen under treet på buss stoppet...
-han sang, -så utrolig vakkert...-satt han der å sang..-en litt melankolsk melodi...
Jeg sto/gikk rundt omtrent der jeg sto når jeg tok disse bildene...
-det så ut som han fulgte meg(-min gule vest) med blikket...
Kanskje var han glad/takknemlig for at de alle hadde overlevd båtferden?
-kanskje var han trist for det de hadde mistet/forlatt???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar