Jeg fikk altså penger til en reise fra mine barn til min 50år's dag i juli...
-siden jeg elsker å reise, -oppleve andre kulturer og få mulighet til å lære litt mer om verden...
Jeg tok en ukes ego tripp til Marokko i mars...-som feiring av meg selv i mitt 50ene år...
-og samtidig bestilte jeg en ukes reise med min yngste og barnebarna til Mallorca i juli/august..
Planen (-om jeg hadde hatt råd til det) var en tur for hvert tiår dette året...
-altså 5 turer utenlands i 2015....
Jeg var jo blitt nesten 35 år før jeg beveget meg utenfor Norges grenser for første gang...
-og oppdaget at verden er STOR -og det er mye nyttig lærdom der ute..
Vel hjemme fra Mallorca ble jeg oppmerksom på situasjonen i Hellas....
-på Lesvos..-der flyktningene strømmet i land i hopetall ....
(-egentlig var jeg jo oppmerksom på flyktningekrisen fra før, men hadde ikke helt sted festet det)
Jeg fulgte oppdateringer på nett og bestemte meg raskt for at her ville jeg bidra...
-det var (-og er) stort behov av hjelp fra frivillige....
Situasjonen fulgtes i media og på Eric Kempson's (nesten daglige) filmer på YouTube..
-og så bestemte jeg meg for at dette måtte BLI bursdags reisen...
Jeg ville virkelig gjerne forsøke å gjøre en innsats for å hjelpe til....
-hjelpe de menneskene som av eller annen årsak ønsker å komme til Europa...
De feste flykter fra krig og elendighet....
(-de hadde ikke reist over her uten en utrolig god grunn)
-de søker alle en bedre fremtid for sine barn og seg selv....
Turen ble bestilt og betalt...
-og etter noen dager informerte jeg familie og venner...
Jeg var relativt klar over at ikke alle (-mine nærmeste) -ville være veldig enige med meg i dette....
-derfor ventet jeg noen dager før jeg vågde publisere det åpent...
Den positive responsen fra folk flest var ganske overveldende...
-og en liten lyn innsamling av sokker og undertøy for å fylle kofferten ble gjennomført...
(-det har blitt delt ut til glede og nytte for mennesker som trengte det)
Jeg hadde også noen rangler og kosedyr med meg i bagasjen, -også de har fått nye eiere..
De som fikk noe har alle blitt så glade og takknemlige for gaven...
-så all ære til dere som bidro, og sendte noe med meg ting...
TUSEN HJERTELIG TAKK
Det har kommet litt spørsmål om hva som egentlig behøves der nede mest...
-mitt inntrykk er at det var samlet inn klær nok (-for øyeblikket).
Lagrene var ganske fulle og problemet var heller at det meste ble et salig rot....
-det var litt vanskelig å fylle bilene fornuftig siden vi aldri kunne vite hva som behøvdes av skift...
Det mest nyttige å ha med ut på post (-ved mottak av båter) var masse emergency tepper...
(-også tykkere sånne sølvfolie varmetepper/jakker)
-og bunkevis med tynne fleece pledd...
Også bra å ha noen ferdig pakkede poser med klesskift og tørr bleie til de aller minste barna..
-selv om disse også kunne varmes fremdeles våte i et emergency teppe med fleece utenpå...
(-når det var akutt, og det viktiske var å få dem kjørt og oppvarmet i varm bil)
Slikkepinner til barna var også veldig effektivt å ha med...
-det var ikke slikkepinner å oppdrive i hele Mollyvos den dagen jeg var på butikk...
Lokalbefolkningen vasker jo og tørker klær og sko som bli lagt igjen når noen skifter...
-denne resirkuleringen fungerte ganske greit (-tror jeg)
Noen fikk også med seg liten sekk med nødvendig utstyr/klær til babyen på ferden videre...
-men det var altså rikelig med barneklær på lageret...
Til voksne, damer og menn, og større barn var det ikke så mye lagervarer...
-tynne joggebukser, fleece, trenings el. allværs jakker, ullklær og sokker behøves nok hele tiden...
Det blir jo kaldere, -og nå for tiden kommer vist båtene mest i ly av natten...
-da myndighetene og kystvakten nå mer aktivt prøver å begrense flykningestrømmen om dagen...
At båtene kommer over i mørke skaper selvfølgelig mer farlige situasjoner...
-og det blir mye større fare for at liv går tapt....
Om de i det hele tatt kommer seg velberget iland i steinene og klippene der i stupmørket....
-vil de kanskje måtte sitte der våte og kalde til det blir lyst....
Alle stasjoner med klær, mat og helsepersonell opererer bare på dagtid...
-og bussene går heller ikke på kveld og natt...
"Dråpen i havet" hadde nattevakter ute et par av dagene jeg var der...
-og jeg tror de har fortsatt med det videre...
Men uansett vil det hele bli langt farligere både for de som kommer og de som ev. skal hjelpe...
Jeg ble med en kveld ut å prøvde å signalisere en båt inn på trygg strand...
-det blåste skikkelig og vi sto igrunnen bare der å speidet og lyste....
(-noen andre hadde observert en båt på vei over like før det ble mørkt)
Vi sto der ganske lenge...-og i tillegg undersøkte noen av oss bak klippeområdene på hver side...
-lite å se med bare hodelykter...-selv om de var supergode...
Det var ganske skummelt å stå der å vente/speide....
-om båten hadde kommet feil inn hadde vi ikke hatt stor mulighet å få folk trygt på land...
Etter en god stund kom en lokal mann å fortalte at båten hadde blitt reddet av kystvakten..
-gjett om vi ble glade :-)
Ca. to-tre timer senere ringte nattevakten på hjelp da det hadde kommet inne en båt...
-de hadde (tror jeg) bare kommet over en masse våte og iskalde mennesker på veien....
En masse kvinner og barn også, -de var alle blitt stuet inn i nærmeste bil med varmen på fult...
-noen var i sjokk, -og noen satt inntrykket i et lite portrom å frøs så tennene klappret..
Det var misstanke om hjerteinfarkt på en mann, han hadde kollapset straks hjelpen kom til stedet. -en annen hadde et dypt kutt i foten (gammel skade) den var fikset etter beste evne.. Disse to satt også i varm bil.
Da jeg snakket med han med hjerte problemet spurte han bare etter kone og barn...
-han hadde sett at barnet datt over bord og trodde nok at det hadde druknet...
(-det blir jo en salig røre når 50-60 personer skal ut av båten -og enda verre i stupmørke)
Da jeg fikk forklart at de alle satt varme og trygge i bilen bak... (-jeg sjekket dette først)
-begynte mannen å gråte, -liksom luften gikk helt ut av han, -han bare takket og takket...
Jeg får litt vondt i magen av tanken på hva denne stakkars mannen må ha følt...
-jeg vet jo slett ikke hvor lang tid det hadde gått siden han så barnet forsvinne overbord...
-men ti femten minutter minst...-godt mulig mer også...
Jeg regner jo med at konen i den andre bilen var like uvitende om hva som foregikk også...
-og hadde vel også samme grusomme skrekken for sine kjære...
Og før dette hadde de alle lagt ut i stupmørket i en overfylt gummibåt mot helt ukjent farvann..
-på en reise der de vet at slike båter får problemer og ev. synker hver eneste dag...
(-om natten er det minimal mulighet til å bli funnet og reddet)
Det sies at noen av flytevestene er fylt med halm istedet for flyte element....
(-jeg kan ikke gå god for at dette stemmer....)
-men veldig mange kom med svømmevester, -og veldig mange kan ikke svømme!!
De alle minste barna kom uten noenting, bare inntullet i tepper...
En 8 mnd gammel gutt døde nå onsd. el torsdag kveld...
-kystvakten plukket opp alle etter forliset, det ble startet gjenoppliving men han greide seg ikke...
Min uke der startet med 5 savnede etter et forlis et par dager før...
-politiet og lokale opplyste om ett barn (11 mnd) omkommet i de dagene jeg var der...
Jeg så flere rednings aksjoner, -helikopteret søkte i området...
(-vi viste at båter hadde gått ned)
Det som hendte i uken min der, -alle inntrykk og opplevelser...
-alle jeg møtte, -blikkene..-følelsene som ble vist..-skrekk, redsel, glede, total panikk og lettelse..
-kan liksom ikke beskrives...
På en måte er det så veldig fjernt fra dagliglivet mitt her, nå når jeg er hjemme igjen......
-men enda så føles det virkelig nært i min bevissthet...
Ja, jeg skulle ønske jeg kunne reise ned igjen, -for jeg føler meg ikke ferdig med dette...
-og jeg vet jo at hjelpen vil behøves enda mer nå utover høst/vinter...
Jeg oppfordrer alle som har mulighet til det til å reise....
-helst to tre stykker sammen slik at en kan leie bil og dermed jobbe mer effektivt...
Det er også fornuftig å samle egne midler til å kunne kjøpe inn frukt og mat...
-og ellers ting som er behov for og kan kjøpes der...
"Dråpe i Havet" drev ingen egne matstasjoner den uken jeg var der...
-men frivillige som selv hadde samlet midler sørget for at folk fikk litt mat før transport videre...
Det var altså litt tilfeldig det hele fra dag til dag....
-noen dager var det litt mat å dele ut, andre dager ikke....
En brukket ankel ble stabilisert...
-å ferdes ute i mørket var jo ikke helt trygt for oss frivillige heller...
Denne foten er nå vel hjemme i Norge og har blitt gipset, -hun unngikk heldigvis operasjon...
-og samtidig bestilte jeg en ukes reise med min yngste og barnebarna til Mallorca i juli/august..
Planen (-om jeg hadde hatt råd til det) var en tur for hvert tiår dette året...
-altså 5 turer utenlands i 2015....
Jeg var jo blitt nesten 35 år før jeg beveget meg utenfor Norges grenser for første gang...
-og oppdaget at verden er STOR -og det er mye nyttig lærdom der ute..
Vel hjemme fra Mallorca ble jeg oppmerksom på situasjonen i Hellas....
-på Lesvos..-der flyktningene strømmet i land i hopetall ....
(-egentlig var jeg jo oppmerksom på flyktningekrisen fra før, men hadde ikke helt sted festet det)
Jeg fulgte oppdateringer på nett og bestemte meg raskt for at her ville jeg bidra...
-det var (-og er) stort behov av hjelp fra frivillige....
Situasjonen fulgtes i media og på Eric Kempson's (nesten daglige) filmer på YouTube..
-og så bestemte jeg meg for at dette måtte BLI bursdags reisen...
Jeg ville virkelig gjerne forsøke å gjøre en innsats for å hjelpe til....
-hjelpe de menneskene som av eller annen årsak ønsker å komme til Europa...
De feste flykter fra krig og elendighet....
(-de hadde ikke reist over her uten en utrolig god grunn)
-de søker alle en bedre fremtid for sine barn og seg selv....
Turen ble bestilt og betalt...
-og etter noen dager informerte jeg familie og venner...
Jeg var relativt klar over at ikke alle (-mine nærmeste) -ville være veldig enige med meg i dette....
-derfor ventet jeg noen dager før jeg vågde publisere det åpent...
Den positive responsen fra folk flest var ganske overveldende...
-og en liten lyn innsamling av sokker og undertøy for å fylle kofferten ble gjennomført...
(-det har blitt delt ut til glede og nytte for mennesker som trengte det)
Jeg hadde også noen rangler og kosedyr med meg i bagasjen, -også de har fått nye eiere..
De som fikk noe har alle blitt så glade og takknemlige for gaven...
-så all ære til dere som bidro, og sendte noe med meg ting...
TUSEN HJERTELIG TAKK
Det har kommet litt spørsmål om hva som egentlig behøves der nede mest...
-mitt inntrykk er at det var samlet inn klær nok (-for øyeblikket).
Lagrene var ganske fulle og problemet var heller at det meste ble et salig rot....
-det var litt vanskelig å fylle bilene fornuftig siden vi aldri kunne vite hva som behøvdes av skift...
Det mest nyttige å ha med ut på post (-ved mottak av båter) var masse emergency tepper...
(-også tykkere sånne sølvfolie varmetepper/jakker)
-og bunkevis med tynne fleece pledd...
Også bra å ha noen ferdig pakkede poser med klesskift og tørr bleie til de aller minste barna..
-selv om disse også kunne varmes fremdeles våte i et emergency teppe med fleece utenpå...
(-når det var akutt, og det viktiske var å få dem kjørt og oppvarmet i varm bil)
Slikkepinner til barna var også veldig effektivt å ha med...
-det var ikke slikkepinner å oppdrive i hele Mollyvos den dagen jeg var på butikk...
Lokalbefolkningen vasker jo og tørker klær og sko som bli lagt igjen når noen skifter...
-denne resirkuleringen fungerte ganske greit (-tror jeg)
Noen fikk også med seg liten sekk med nødvendig utstyr/klær til babyen på ferden videre...
-men det var altså rikelig med barneklær på lageret...
Til voksne, damer og menn, og større barn var det ikke så mye lagervarer...
-tynne joggebukser, fleece, trenings el. allværs jakker, ullklær og sokker behøves nok hele tiden...
Det blir jo kaldere, -og nå for tiden kommer vist båtene mest i ly av natten...
-da myndighetene og kystvakten nå mer aktivt prøver å begrense flykningestrømmen om dagen...
-og det blir mye større fare for at liv går tapt....
Om de i det hele tatt kommer seg velberget iland i steinene og klippene der i stupmørket....
-vil de kanskje måtte sitte der våte og kalde til det blir lyst....
Alle stasjoner med klær, mat og helsepersonell opererer bare på dagtid...
-og bussene går heller ikke på kveld og natt...
"Dråpen i havet" hadde nattevakter ute et par av dagene jeg var der...
-og jeg tror de har fortsatt med det videre...
Men uansett vil det hele bli langt farligere både for de som kommer og de som ev. skal hjelpe...
Jeg ble med en kveld ut å prøvde å signalisere en båt inn på trygg strand...
-det blåste skikkelig og vi sto igrunnen bare der å speidet og lyste....
(-noen andre hadde observert en båt på vei over like før det ble mørkt)
Vi sto der ganske lenge...-og i tillegg undersøkte noen av oss bak klippeområdene på hver side...
-lite å se med bare hodelykter...-selv om de var supergode...
Det var ganske skummelt å stå der å vente/speide....
-om båten hadde kommet feil inn hadde vi ikke hatt stor mulighet å få folk trygt på land...
Etter en god stund kom en lokal mann å fortalte at båten hadde blitt reddet av kystvakten..
-gjett om vi ble glade :-)
Ca. to-tre timer senere ringte nattevakten på hjelp da det hadde kommet inne en båt...
-de hadde (tror jeg) bare kommet over en masse våte og iskalde mennesker på veien....
En masse kvinner og barn også, -de var alle blitt stuet inn i nærmeste bil med varmen på fult...
-noen var i sjokk, -og noen satt inntrykket i et lite portrom å frøs så tennene klappret..
Det var misstanke om hjerteinfarkt på en mann, han hadde kollapset straks hjelpen kom til stedet. -en annen hadde et dypt kutt i foten (gammel skade) den var fikset etter beste evne.. Disse to satt også i varm bil.
Da jeg snakket med han med hjerte problemet spurte han bare etter kone og barn...
-han hadde sett at barnet datt over bord og trodde nok at det hadde druknet...
(-det blir jo en salig røre når 50-60 personer skal ut av båten -og enda verre i stupmørke)
Da jeg fikk forklart at de alle satt varme og trygge i bilen bak... (-jeg sjekket dette først)
-begynte mannen å gråte, -liksom luften gikk helt ut av han, -han bare takket og takket...
Jeg får litt vondt i magen av tanken på hva denne stakkars mannen må ha følt...
-jeg vet jo slett ikke hvor lang tid det hadde gått siden han så barnet forsvinne overbord...
-men ti femten minutter minst...-godt mulig mer også...
Jeg regner jo med at konen i den andre bilen var like uvitende om hva som foregikk også...
-og hadde vel også samme grusomme skrekken for sine kjære...
Og før dette hadde de alle lagt ut i stupmørket i en overfylt gummibåt mot helt ukjent farvann..
-på en reise der de vet at slike båter får problemer og ev. synker hver eneste dag...
(-om natten er det minimal mulighet til å bli funnet og reddet)
Det sies at noen av flytevestene er fylt med halm istedet for flyte element....
(-jeg kan ikke gå god for at dette stemmer....)
-men veldig mange kom med svømmevester, -og veldig mange kan ikke svømme!!
De alle minste barna kom uten noenting, bare inntullet i tepper...
En 8 mnd gammel gutt døde nå onsd. el torsdag kveld...
-kystvakten plukket opp alle etter forliset, det ble startet gjenoppliving men han greide seg ikke...
Min uke der startet med 5 savnede etter et forlis et par dager før...
-politiet og lokale opplyste om ett barn (11 mnd) omkommet i de dagene jeg var der...
Jeg så flere rednings aksjoner, -helikopteret søkte i området...
(-vi viste at båter hadde gått ned)
Det som hendte i uken min der, -alle inntrykk og opplevelser...
-alle jeg møtte, -blikkene..-følelsene som ble vist..-skrekk, redsel, glede, total panikk og lettelse..
-kan liksom ikke beskrives...
På en måte er det så veldig fjernt fra dagliglivet mitt her, nå når jeg er hjemme igjen......
-men enda så føles det virkelig nært i min bevissthet...
Ja, jeg skulle ønske jeg kunne reise ned igjen, -for jeg føler meg ikke ferdig med dette...
-og jeg vet jo at hjelpen vil behøves enda mer nå utover høst/vinter...
Jeg oppfordrer alle som har mulighet til det til å reise....
-helst to tre stykker sammen slik at en kan leie bil og dermed jobbe mer effektivt...
Det er også fornuftig å samle egne midler til å kunne kjøpe inn frukt og mat...
-og ellers ting som er behov for og kan kjøpes der...
"Dråpe i Havet" drev ingen egne matstasjoner den uken jeg var der...
-men frivillige som selv hadde samlet midler sørget for at folk fikk litt mat før transport videre...
Det var altså litt tilfeldig det hele fra dag til dag....
-noen dager var det litt mat å dele ut, andre dager ikke....
En brukket ankel ble stabilisert...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar